Ingen veit kor omfattande og innfiltra korrupsjon og maktmisbruk er i samfunnet. Sannsynligvis ser vi berre toppen av isfjellet. Det sit djupt ned. Og strekkjer seg vidt utover. Heilt inn i dagleg væremåte til den menning mann. Mange trur at å skjule ting får samfunnet til å fungere. Å halda saker hemmeleg er blitt vår sosial kode, vår etiske rettesnor. Det er som keisaren sine nye klær, alle veit han er naken, men ingen snakkar om det. Tause snur vi oss likegyldig rundt. Ein liten sak, men det er i det små ein løyser det store. Når bilde av korrupsjon folde seg ut kan det gi sjokk og smake vondt.

Verdssamfunnet har dysfunksjonelle mønster som nærer seg på uenighet og konflikt. Og splittar land og strand. Hierarki er ofte bygd på ein struktur av uærlegdom og truslar og kontroll. Politiske system er korrupte. Dette er dessverre strukturar som bærer den verden vi lever i. Men ingen bærebjelkar kan halde oppe eit gjennomrotne system som glinse på utsida, men er roten på innsida. Gamle maktstrukturar og korrupte system utan medkjensle for verken menneske eller jordkloden kan fort vakle og miste fotfeste. Dei står på randa til kollaps fordi spelet er på veg til å bli gjennomskua. Vi er vakna opp fordi det kyniske spelet har stimulert oss til å vekkje vår sanne åndelege identitet. I takt med at menneskeslekta utvidar bevisstheten spelar vi med nye kort og lar oss ikkje vippe av pinnen. Vårt sterkaste våpen er å kjenne sanninga resonnerer i kroppen og føler den med sansane. Og vera modige nok til å snakke sanninga. Og folk reagerer med å skape ei ny bølgje av kjærlighet. Det er mykje lys i samfunnet no. Kunsten er å leve frå hjarta og følgje sanninga.

Ei ny form kan ta form. Kunsten er å restrukturere alle institusjonar i lys av meir opne og integrerte samfunn, og dette kan gi gjennomgripande endringar i samfunnet. Å gå frå eit system til eit anna er å transformere det gamle. Og vaske ut den gamle skiten med ærlege og reieleg handlingar. Dette er eit spel som skal spelast ferdig før det er over. Eit mål i evolusjonen til menneska er å bryte gjennom mørke murar. Og skape nye levedyktige system.

Korrupsjon og maktmisbruk er innfiltra i samfunnet. Sannsynligvis ser vi berre toppen av isfjellet. Det sit djupt ned. Og strekkjer seg vidt utover. Heilt inn i dagleg væremåte til den menning mann. Å halda saker hemmeleg er blitt vår sosial kode, vår etiske rettesnor. Det er som keisaren sine nye klær, alle veit han er naken, men ingen snakkar om det. Tause snur vi oss likegyldig rundt. Ein liten sak, men det er i det små ein løyser det store.

Verdssamfunnet har dysfunksjonelle mønster som nærer seg på uenighet og konflikt. Og splittar land og strand. Hierarki er ofte bygd på ein struktur av uærlegdom og truslar og kontroll. Politiske system er korrupte. Dette er dessverre strukturar som bærer den verden vi lever i. Men ingen bærebjelkar kan halde oppe gjennomrotne system som glinse på utsida, men er rotent på innsida. Gamle maktstrukturar og korrupte system kan fort vakle og miste fotfeste. Dei står på randa til kollaps fordi spelet er på veg til å bli gjennomskua. Vi er vakna opp fordi det kyniske spelet har stimulert oss til å vekkje vår sanne åndelege identitet. I takt med at menneskeslekta utvidar bevisstheten spelar vi med nye kort. Vårt sterkaste våpen er å kjenne sanninga resonnerer i kroppen og føle den med sansane. Og vera modige nok til å snakke sanninga. Og folk skaper saman ei ny bølgje av kjærlighet. Det er mykje lys i samfunnet no. Kunsten er å leve frå hjarta og følgje sanninga.

Ei ny form kan ta form. Kunsten er å restrukturere alle institusjonar i lys av meir opne og integrerte samfunn, og dette kan gi gjennomgripande endringar i samfunnet. Å gå frå eit system til eit anna er å transformere det gamle. Og vaske ut den gamle skiten med ærlege og reieleg handlingar. Og skape nye levedyktige system.  Men spelet skal spelast ferdig før det er over.