Gmail bombarderer oss kontinuerleg med elektronisk post. Epostar flomme over av støy og reklame og kjem som ein ping pong ball i retur etter avlagte spor. Dei renn inn som ei elv, eg druknar nesten. Hjelpelaus prøver eg å halde hovudet over vatn, tar eit skippertak innimellom og slettar og ruskar bort. Men det hjelper så lite, overmakta er for stor og nettverket har usynlege trådar.

Det er påvist at Google skannar alle mailar for informasjon. Epost adresser blir formidla og selde. Dei overvakar vår daglege aktivitet og analyserer den minste rørsle. Og det er eit skalkeskjul å tru ein slettar epostar, det oppdaga eg med epostar eg hadde fjerna frå PC og telefonen. Første gong eg opna Gmail på iPad så dukka alle epostar frå tidenes morgon opp, alt vel bevart. Strategien er å sende så mange ballar til oss at vi ikkje klarer å ta i mot, mister konsentrasjon og oversikt og ikkje minst orden. Det skaper stress. Det skaper uro og fjernar sinnsro. Slik blir vi utslitne og svake og eit lett bytte. Det viktige forsvinn i dragsuget av det uvesentlege, og det er som å stikke ei nål i høystakken å finne eit dokument. Einaste utvegen er å logge av. Ute av øye, ute av sinn.

Å halde orden i sysakene er god barnelærdom. Er det ryddig og oversiktleg er det lett å finne det ein trenge. Det skaper trivsel å ha det ryddig. Og gir klarhet. Å ha orden gir sinnsro. Å ha orden i klesskapet er tilfredstillande og ordna arbeidsrutinar gir lettare kommunikasjon. Ting fungerer best under ordna forhold, og orden gjennomsyrer alt som fungerer.  Slik at ting blir enkelt og lett å leve med. Kunsten er å finne tilbake sin eigen orden, og frigjere seg frå støy som pressar på.