Det er spennande tider vi lever i der historia skriv seg ned framfor auga våre. Korona snudde livet vårt på hovudet og endra kvardagen dramatisk. Og det vi har sett til no er sannsynlegvis berre byrjinga på ei ny leveform i samfunnet. Alle store endringar skjer ofte gjennom kaos og kriser.

Det fall ei tung ro over samfunnet når korona viruset stengte landet ned. Det vart merkbart stille og mindre stress blant folk. Ingenting skjedde ute, alt skjedde inne. Og tida vart lengre fordi det var mindre reising rundt omkring til jobb og fritidsaktiviteter og sosiale arrangement. Alt som ein plutseleg ikkje skulle vera med på la ein dempar på tida slik at den strekte seg utover. Folk var i sitt eige litle hi og det tok ikkje lang tid før mange starta å rydde skuffer og skap eller pussa opp hus og heim. Det var mange ting å ordne opp i, ting som hadde samla seg opp over lang tid. Det er god terapi for kropp og sjel å rydde i sitt fysiske huset. For det er mykje symbolikk mellom det fysiske huset av tre og betong og det huset vi alle strålar ut gjennom kjøtt og blod. Reine og ryddige ytre rom speglar innsida, og gir rom til noko nytt.

Korona har ført oss inn i nye tider og omstrukturerte livet vårt. Vi ser ikkje klart dei nye tidene, det er litt for tidleg når vi er midt oppi det. Men tida vil vise. Mange har gått innover i seg sjølv og stilt essensielle spørsmåla med meininga med livet og kven er eg? Korleis vil eg leve livet? For andre har kjenslene dukka opp og sprunge ut i redsle for framtida og frykt for det ukjent eller kjensle av å gå glipp av noko. Eg har endra meg, og du har sannsynligvis endra det like mykje. Djuptgåande endringar set sine spor, og gjer det umuleg å gå tilbake til gamle tider. Vi er transformert over til noko nytt.