Tida flyr, den spring av garde i forrykande tempo, det går fort, alt går fort, heile samfunnet rullar rundt i heseblesande tempo. Brautande travle armer forventar jobben skal gå unna

Det er fritt å kome ut blant folk som ein er. Det signalisere å vera seg sjølv i eit trygt ope rom. Ein kjenner seg laus og ledig og hemningar

Den vesle jenta rive raskt dokka til seg dersom andre byssar den. Seier det er mi dokke før ho kan snakke, og plasserer ego-et i sentrum av seg sjølv. Og

Vi trenar kroppen for å bli lettare til beins og bøyer og tøyer og rører den rundt. Og opnar opp for nye sprang i livet. Men sinnet er vondt å

Vår indre kraft gir styrke i motgang og medvind. Den flyte rundt i kroppen som ei usynleg elv. Og renn gjennom trådane i nervesystemet. Kunsten er å få kontakt med

Det er ein kunst å leve langsamt i eit samfunn som går fortare og fortare. Å gå sakte fram for å ta inn over seg det ein møter på vegen.