Alt er rørsle. Og alt forandrar seg undervegs. Ingenting står stille. Men midt oppi er det vanskeleg å sjå. Kjenner seg kanskje håplaust fanga i ein uoverkommeleg situasjon. På sånne
Vi ser Moder Jord blomstar og trives i denne pandemi kvileperiode. Med reinare luft og frodigare natur. Kanskje tida er inne for å verdsette henne no. Vi veit inderleg vel
Korrupsjon og maktmisbruk er innfiltra i samfunnet. Sannsynligvis ser vi berre toppen av isfjellet. Det sit djupt ned. Og strekkjer seg vidt utover. Heilt inn i dagleg væremåte til den
Ting tar tid. Og mange ting stel både krefter og energi. Dei skal passast på og stellast med og vedlikehaldas og flyte rundt overalt og innimellom trengst det rydding i
Vi lever i kvar vår verden. Det er full forvirring om kva som er sant når mengdevis av meiningar flyt flat og fritt utover, og oppspinn og truverdige påstandar ligg
Det blir spennande å oppleve korleis denne tida aleine eller i lukka kapsel med familie påverkar oss framover. Både personleg og generelt i samfunnet. Eg har gjentatt nesten til det
