Det er lenge sidan ein halv time barne tv klokka seks om kvelden vart bytta ut med mangfaldet av tilbod til alle døgnets tider. Og det var ramaskrik blant foreldre for å sleppe å få det inn i hus. Men allereie på den tida var myndigheiter underlagt dei kommersielle kreftene og tok i mot med opne armar. Og viste sin dobbeltmoral.

No ser vi konsekvensane. Det er stor grunn til å tru at mengde tid framfor skjermen og det stadig grovare innhaldet bidrar til at barn gradvis er blitt meir utagerande og stygge med kvarandre. Og barna blir yngre og yngre. Dei blir indoktrinerte med negative bilde før dei er sosialiserte. Ta for eksempel den populære serien Paw Patrol, som er pakka inn i hjelpande skjønne små kvalpar. Dei snille heltane kjempar og slås mot «han slemme». Grunnprinsippet er å splitte mellom dei gode og dei vonde. Alt spelar på dualitet, og det er denne ballasten barnet tar med ut i verda. For indoktrinering frå barnsbein av sit i ryggmargen. Litt eldre barn spelar Fortnite. Spelet er eit valdeleg skytespel basert på kyniske og simple reglar. Medkjensle er borte, det kjennes ingen plass å gjera andre vondt. Spørsmålet er korleis slike spel påverkar samspelet mellom barna i det verkelege livet? Det smertefulle er at valdelege spelet er fullt akseptert av foreldre og samfunn. Det finnes ingen diskusjon i det offentleg rom om å forby. Berre det får meg til å kjenne tårene renne innvendig.

Eg trur dei fleste av oss vil vera fri all den driten som blir servert. Men usynlege krefter pressar på pressar seg inn i heimane med slåssing og skyting og kyniske handlingar. Og forelda har ein evig kamp med å setje grenser for skjermbruken til barnet, både i mengde og innhald. For barnet er umetteleg og lysta er stor. Men eg trur foreldra er hjelpelause i sin kamp. Og eg lurer på kvifor dei truskuldige tv-seriane for småbarn har utvikla seg til kampar og slåssing og grov vald utan at myndigheiter og folket har hatt ein finger med i spelet. Kva er desse usynlege negative drivkreftene?