«Det du er, vær fullt og helt, og ikke stykkevis og delt» skreiv Ibsen. På tross av gamle ord og visdom er det mange som bedrar seg sjølv. Og dagane kan bli meiningslause dersom ein lar det skure og gå. Fordi å berre leve på overflata utan å
Livet er skjørt som porselen. Og det skjøre treng varsam og respektfull pleie. Kunsten er å verdsetje livet som ein skjertynn porselens vase. Og nyte med fulle andedrag og ømme beundrande blikk. For plutseleg og heilt utan forvarsel kan det falle ut av hendene og gå i tusen
Tida flyr når vi er levande engasjert og ei intens glødande drivkraft gir krefter til å stå på i timevis. Tar seg berre tid til eit kort avbrekk enten fordi natta sig på eller svolten gneg. Tida forsvinn og ein gløymer seg bort. Og hjarta syng. Det er
Sommarnatta kviler lydlaus på himmelen og tida står stille. Ein raudsprengt himmel speglar seg i horisonten. Hender og føter og tankar kviler roleg i det vakre rommet. Stillheten utvidar seg. Freden senkar seg djupt ned i kroppen. Og indre ro breier seg utover. Innimellom gir naturen vakre bilete
Sol inne og sol ute. Alt er strålane vakkert. Det mjuke auga ser grøne blad vifte på greina og blomen sine små kornblad opnar opp for å vise seg fram. Ei fjellkjede tylla inn i dis lagar mjuke former i landskapet og toppane stikk opp som skjær i
Livet er naturlege endringar som sakte glir over i noko anna. Kuldegrader transformerer flytande vatn til hard fast is eller fordampar det til luft når det kokar opp. Ei reise mellom fast form, flytande og gass. Slik kroppen endrar seg gjennom livet frå barnsleg forstand til moden forståing.