Korona har ført oss inn i eit nytt rom. Ein inngang til nye tider. Den døra vi kom inn er lukka for alltid, det er ingen veg tilbake fordi endringa er permanent. Utgangsdøra ligg framfor oss og vil føre oss inn i noko nytt. Men foreløpig er vi
Vi deler skjebne med resten av verda. Korona har vist oss kor avhengig og tett vi heng saman. Verda blir pakka meir og meir inn og blir mindre og mindre. Vi er alle i same båt. Men likevel kjempar vi mot kvarandre utan omsorg for andre, og nasjonar
Alt er rørsle. Og alt forandrar seg undervegs. Ingenting står stille. Men midt oppi er det vanskeleg å sjå. Kjenner seg kanskje håplaust fanga i ein uoverkommeleg situasjon. På sånne dagar er det godt å sjå bakover og sjå dei overvelda endringane som ganske usynleg har skjedd i
Vi ser Moder Jord blomstar og trives i denne pandemi kvileperiode. Med reinare luft og frodigare natur. Kanskje tida er inne for å verdsette henne no. Vi veit inderleg vel at vi har dreve rovdrift på jorda sine ressursar og at ho er blitt utarma og misbrukt i
Korrupsjon og maktmisbruk er innfiltra i samfunnet. Sannsynligvis ser vi berre toppen av isfjellet. Det sit djupt ned. Og strekkjer seg vidt utover. Heilt inn i dagleg væremåte til den menning mann. Å halda saker hemmeleg er blitt vår sosial kode, vår etiske rettesnor. Det er som keisaren
Ting tar tid. Og mange ting stel både krefter og energi. Dei skal passast på og stellast med og vedlikehaldas og flyte rundt overalt og innimellom trengst det rydding i rotet. Alle tinga tar stor plass og kan vera ei tung tankebyrde å bære. Materialistisk sett har vi