Arbeidet er vår læremeister for å fungere og lære å samarbeide med andre menneske. Og gir livs erfaring. Å ha arbeid å gjera er ei velsigning. Det kan vera stor sorg å stå utanfor arbeidslivet. Og er arbeidet harmonisk, så er alt såre vel. Men når arbeidet er eit energisug og kanskje gir tårer og kamp, så er tida inne for å tenkje nytt.

Eg observerer i dag det eg sjølv erfarte for mange år sidan. Det er travelt på jobb og småbarnsforeldre spring om kapp med tida. Og mange, både unge og eldre, føler seg basta og bunde fast i jobben fordi dei treng pengar å  leve for. Fridomen er knebla. Eg ser eit hjul som aldri sluttar å gå. Eg kallar det tredemølle, som er hakket større hjul enn hamsterhjulet, og det går rundt så lenge nokon trør inni. Det er du som må hoppe av! Eg valte å hoppe av og etterpå har livet blomstra på alle kantar. Det er ikkje det at eg ikkje jobbar, å vera fri er disiplin under ansvar, og mitt dagsarbeid kan gjerne vare tolv timar om lysta er der. Men no er mitt arbeidet i tråd med mitt indre. Det er tona med lyst og glede, og livet er enkelt. Og slik vil det vera for alle som lystrar livet sin lengsel. Buttar jobben i mot er hensikta å lære seg sjølv betre å kjenne. Og få erfaring. Stikk motstanden djupare, så er livet klar til å hjelpe deg når du tar steget ut. Men det er du som må ta første steget. Det er du som må handle. Det er ei liding å leve på kant med seg sjølv. Og hjulet fortset å gå rundt, så lenge det er nokon inni som trør.

Å vente på at ytre rammer endrast skjer sannsynlegvis ikkje. Eller tru at pengar er hoppbrett til nytt liv. Dette er berre lengsel mot framtida som ikkje eksisterer. Det er i dag du lever, ein må sjølv ta vala. Kunsten er å la arbeidet vera i tråd med draumar og lengsel. Det gir arbeidsglede og nærleik til seg sjølv og arbeidet blir leikande lett.