Samspelet i ein revy er fasinerande. Alle er glade og alle har det gøy. Hjartevarmen får større plass når krav og forventingar kviler. Når ungdommar lagar skulerevy saman med medelevar snur fokuset frå karakterjag til få kontakt med seg sjølv. Det individuelle jaget om å vera best er bytta ut med å vera gode saman. Å samspela med medelevar utløyser glede.

Å kome tett på andre menneske gir også glede. Ungdommane opplevde eit pusterom i kvardagen når dei brukte nokre dagar på å sy saman ein revy og kalla det ferie. Ein revy er jo full av prestasjonar, men opplevinga er glede. Alle er i same båt og har felles mål og skal fullføre saman. Sjølv dei mest usynlege vert sett, og alle blomstrar når dei blir sett. Og denne blomstrande energien spreier seg og fungerer som lim mellom medmenneske. Det er lov å prøve seg fram og vise seg fram og med å prøve og feile blir ein betre og sjølvtilliten veks. Det er trygt og godt. Revyen blir berre vellykka når alle gjer så godt dei kan. Det er bruk for alle og det er felles byrde og ansvar å kome i hamn.

Å oppleve kjensla av å vera inkludert og verdsett er godt. Vi menneske varmes opp av det og vi er avhengige av kvarandre for å vekse som menneske. Kunsten er å gjere kvarandre gode.